Som med de fleste kroniske tilstander, kan ankyloserende spondylitt (AS) være vanskelig å forklare for andre. Dette har resultert i mye misoppfatninger om sykdommen. Derfor har vi samlet denne listen over myter og debunkert dem for deg.
1. Myte: AS påvirker bare ryggen
Det kjennetegnende ved AS er at det hovedsakelig påvirker ryggen. Et av hovedtegnene på sykdommen er betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet (sacroiliac ledd). Betennelse kan spre seg til resten av ryggraden.
Korsryggsmerter og stivhet er vanlige symptomer, spesielt ved oppvåkning
AS er imidlertid ikke begrenset til ryggen. Det kan spre seg til andre ledd, inkludert:
- skuldre
- ribbe
- hofter
- knær
- føtter - først og fremst hæler
Opptil 40 prosent av tiden påvirker det øynene på et tidspunkt i sykdomsforløpet. I sjeldne tilfeller kan det skade lungene eller hjertet.
Så det er mer enn et ryggproblem. Det er en betennelsessykdom som kan påvirke hele kroppen din.
2. Myte: Ungdom får ikke AS
De fleste tenker på leddgikt som noe som oppstår med aldring. Men hvis du er ung og har AS, er du langt fra alene.
AS er typisk diagnostisert mellom 15 og 30 år, og sjelden etter 45 år.
Det er ikke en aldringssykdom, og du gjorde ikke noe for å forårsake det.
3. Myte: Trening gjør det verre
Hvis du opplever ryggsmerter, kan det naturlige instinktet ditt være å unngå fysisk aktivitet. Du bør sannsynligvis unngå tunge løft og andre aktiviteter som belaster ryggen.
Baksiden av det er den rette typen øvelser kan få deg til å føle deg bedre akkurat nå og på lang sikt. Faktisk er trening en viktig del av AS-behandlingen og bevarer fleksibiliteten.
Før du starter en ny treningsrutine, snakk med legen din om hvilke øvelser som er best for deg. Deretter starter du med noe enkelt og bygg gradvis opp rutinen din.
Vurder å konsultere med en fysioterapeut eller personlig trener kjent med AS. De kan vise deg hvordan du kan utføre øvelser trygt og effektivt. Når du får tillit, kan du trene på egen hånd.
Styrketrening kan bidra til å bygge muskler for å hjelpe deg med å støtte leddene dine. Bevegelsesomfang og tøyningsøvelser forbedrer fleksibilitet og letter stivhet.
Hvis trening er vanskelig, kan du prøve å trene i et svømmebasseng, som kan være mye enklere og mindre smertefullt, samtidig som du gir enorme helsemessige fordeler.
Det hjelper også å være oppmerksom på holdningen din, holde ryggraden så rett som du kan til enhver tid.
4. Myte: En smeltet rygg og alvorlig funksjonshemming er uunngåelig
AS utvikler seg ikke i samme takt eller på samme måte i alle med tilstanden.
De fleste mennesker har periodiske episoder med mild til alvorlig betennelse, stivhet og ryggsmerter.
Gjentatte betennelsesutbrudd får noen ganger ryggvirvlene til å smelte sammen. Dette kan begrense bevegelsen alvorlig og gjøre det umulig å holde ryggraden rett. Fusjon i ribbeholderen kan redusere lungekapasiteten og gjøre det vanskelig å puste.
Dette skjer ikke for alle. Mange med AS har mildere symptomer som kan håndteres effektivt. Det kan kreve endringer i livsstil eller yrke, men det betyr ikke nødvendigvis at du har alvorlig funksjonshemming eller en smeltet rygg.
Cirka 1 prosent av personer med AS får det som kalles utbrent sykdom, og går inn i en langvarig remisjon.
5. Myte: AS er sjelden
Du har sikkert hørt mye om multippel sklerose og cystisk fibrose, men ingen av dem berører så mange mennesker som AS gjør. På verdensbasis har omtrent 1 av 200 voksne AS. I følge Arthritis Foundation lever nesten en halv million amerikanere med denne tilstanden. Det er mer vanlig enn mange er klar over.
6. Myte: Det er ingenting jeg kan gjøre med det, uansett
AS er kronisk og progressiv, men det betyr ikke at det ikke er noe du kan gjøre med det.
Det første trinnet er å samarbeide med legen din for å lage en personlig behandlingsplan. Det kortsiktige målet er å lette symptomene. Det langsiktige målet er å prøve å minimere eller forhindre funksjonshemming.
Det er mange alternativer for medisiner, avhengig av dine spesielle symptomer. Noen av dem er:
- sykdomsmodifiserende antirheumatiske medisiner (DMARDs): for å kontrollere sykdomsutvikling
- ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs): for å redusere betennelse og smerte (høye doser kan forhindre progresjon av sykdommer)
- kortikosteroider: for å bekjempe betennelse
- biologiske midler: for å lindre symptomer og forhindre skade
Ledderstatningskirurgi er et alternativ for sterkt skadede ledd.
Regelmessig trening kan bygge muskler, som vil bidra til å støtte leddene dine. Det kan også bidra til å holde deg fleksibel og bidra til å redusere smerter. Trening hjelper deg også med å opprettholde en sunn vekt, som er lettere på ryggen og andre ledd.
Det er også viktig å være oppmerksom på holdningen din når du sitter og står.
Sørg for å holde legen din informert om symptomene dine når de endrer seg. På den måten kan du justere behandlingen slik at den reflekterer endringene.
Takeaway
Det er vanskelig å forutsi hvordan ditt AS vil utvikle seg på lang sikt. En ting som er sikkert er at det vil kreve livslang sykdomshåndtering.
God medisinsk behandling, trening og medisiner er nøkkelen til å håndtere tilstanden din. Når du lærer alt du kan om denne tilstanden, kan du ta gode beslutninger for din helse og velvære.
