Bekkenområdet er forskjellig hos menn og kvinner. En manns hofteområde er typisk smalere enn en kvinnes, muligens fordi menn utviklet seg for maksimal effektivitet for løping og kryssing, noe som kom godt med i menneskers dager for jeger-samler. Benene i en kvinnes bekkenområde utviklet seg for å tillate fødsel.
Bekkenbenene hjelper ikke bare til å beskytte noen organer, men bærer også vekten av overkroppen når en person sitter eller står.
Ved fødselen består hoftebeinet av tre separate bein, men smelter sammen til ett etter puberteten. Benene er nesten symmetriske, og ved fusjon blir det ofte referert til som hoftebeina. De tre beinene er:
- Ilium: Den største delen av hoftebeinet. Iliums toppen er hva folk vanligvis anser hoftene sine, da det kan sees å stikke ut gjennom huden.
- Pubis: Denne delen er foran på beinet nærmest kjønnsorganene.
- Ischium: Under ilium og ved siden av pubis skaper dette sirkulære beinet den nederste delen av hoftebeinet.
Et annet bein, korsbenet, er plassert på baksiden mellom de to ilia. Det danner basen av ryggraden. På bunnen er coccyxen, mer kjent som halebeinet.
Den pubiske symfysen er leddet som forbinder venstre og høyre hoftebein.
Den bekkenet er en ring av bein som fungerer som et basseng i flere organer, inkludert de i fordøyelses og reproduktive systemer. Det fungerer som et tilkoblingspunkt til over- og underkroppen.
På baksiden er korsbenet basen av ryggraden. Det er koblet til det som ofte kalles bekkenet, eller hoftebeinet. Til høyre og venstre er hofteleddene der beina blir med i overkroppen.
Hulrommet i bunnen av hoftebeinet - som ser ut som silhuetten av Mikke Mus - huser anus, større blodkar, muskler og indre reproduktive organer. Dette området er også kjent som bekkenhulen.
Fordi bekkenet spiller en så viktig rolle hos mennesker, er et brudd i bekkenet en smertefull opplevelse med hevelse og blåmerker. Disse bruddene forekommer ofte i ulykker med stor innvirkning, som bilulykker eller sports- eller arbeidsrelaterte skader og fall. Imidlertid, med riktig behandling og rehabilitering, er det mange som blir frisk av skaden uten langvarige funksjonssvikt.
