Den ryggmargen begynner ved foten av hjernen og strekker seg inn i bekkenet. Mange av nervene i det perifere nervesystemet, eller PNS, forgrener seg fra ryggmargen og reiser til forskjellige deler av kroppen.
Informasjon fra sansene reiser gjennom nervene i PNS til ryggmargen og deretter til hjernen for prosessering, og kommandoer fra hjernen reiser nedover ryggmargen og deretter til den aktuelle delen av PNS, der nervene transporterer instruksjonene til passende kroppsdel der handling er nødvendig.
For å lette denne prosessen er ryggmargen delt inn i to typer traséer som kalles kanaler. Stigende kanaler fører sensorisk tilførsel fra kroppen til hjernen, og synkende kanaler fører kommandoer fra hjernen ned til spesifikke vev og organer.
Ryggmargen er også viktig for refleksfunksjon. Reflekser er kroppens måte å takle stimuli på som krever umiddelbar respons. For eksempel å rykke bort fra noe varmt eller skarpt er en reflekshandling. Det skjer umiddelbart fordi instruksjoner kommer fra ryggraden (i stedet for hjernen) for å unngå skader.
Ryggmargen har, i likhet med hjernen, to hovedlag av beskyttelse. Først er ryggvirvlene i ryggraden, og under disse er det tre lag med tøff membran som kalles hjernehinnene.
De hjernehinnene omgi både hjerne og ryggmarg og er fylt med en væske som kalles spinalvæske. Væsken har flere funksjoner, og en av dem er støtdemping.
Ryggmargen kan lide fysisk skade som kan hemme eller til og med stoppe kommunikasjonen mellom hjerne og kropp. Hvis ryggmargen er skåret, blir den delen av kroppen under skaden avskåret fra hjernens kommandoer, noe som forårsaker lammelse.
Ryggmargen kan også være plaget av sykdom eller lidelse. Blant disse er fødselsdefekten spina bifida, som er den ufullstendige utviklingen av sentralnervesystemet, inkludert ryggraden. Dette kan påvirke bevegelse av bena, ufullstendig følelse eller tap av blærekontroll.
Ryggmargen kan også bli skadet av svulster. Enten kreft eller godartet, kan de legge press på ledningen og svekke sensorisk eller motorisk funksjon.
