Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at mer enn fem prosent av verdens befolkning har en form for deaktivering av hørselstap.
Leger vil beskrive noen som å ha hørselstap når de ikke hører godt eller i det hele tatt.
Du har kanskje hørt begrepene “hardhørt” og “døve” for å beskrive hørselstap. Men hva betyr egentlig disse begrepene? Er det forskjell på dem? I denne artikkelen svarer vi på disse spørsmålene og mer.
Hva er forskjellen mellom å være hørselshemmende og å være døv?
Forskjellen mellom å være tunghørt og å være døv ligger i graden av hørselstap som har oppstått.
Det er flere forskjellige grader av hørselstap, inkludert:
- Mild: Mykere eller mer subtile lyder er vanskelig å høre.
- Moderat: Det er vanskelig å høre tale eller lyder som er på et normalt volumnivå.
- Alvorlig: Det kan være mulig å høre høye lyder eller tale, men det er veldig vanskelig å høre noe på et normalt volumnivå.
- Dyp: Bare veldig høye lyder kan høres, eller muligens ingen lyder i det hele tatt.
Hørselshemmende er et begrep som refererer til noen med mild til alvorlig hørselstap. Hos disse personene er det fortsatt en viss hørselsevne.
Døvhet viser derimot til dypt hørselstap. Døve har veldig lite hørsel eller ingen i det hele tatt.
Døve mennesker og de som er tunghørte kan nonverbalt kommunisere med andre på flere forskjellige måter. Noen eksempler inkluderer amerikansk tegnspråk (ASL) og leppelesning.
Hva er symptomene på å være tunghørt?
Noen av symptomene på å være tunghørte kan omfatte:
- føles som tale og andre lyder er stille eller dempet
- har problemer med å høre andre mennesker, spesielt i støyende omgivelser eller når mer enn en person snakker
- ofte trenger å be andre om å gjenta seg selv eller å snakke mer høyt eller sakte
- å måtte skru opp volumet på TV-en eller hodetelefonene dine
Hos barn og babyer
Barn og babyer med hørselstap kan ha andre symptomer enn voksne. Symptomer hos barn kan omfatte:
- å ha uklar tale eller snakke veldig høyt
- svarer ofte med "va?" eller hva?"
- svarer ikke eller følger instruksjonene
- en forsinkelse i taleutviklingen
- skru opp volumet for høyt på TV-en eller hodetelefonene
Noen symptomer hos babyer inkluderer:
- ikke blir forskrekket av en høy lyd
- bare legger merke til deg når de ser deg, og ikke når du sier navnet deres
- ser ut til å høre noen lyder, men ikke andre
- ikke svare på eller vende seg mot en lydkilde etter at de har fylt 6 måneder
- ikke å si enkle enkeltord etter 1 års alder
Hva kan føre til at du er tunghørt?
En rekke faktorer kan føre til at de er tunghørte. De kan omfatte:
- Aldring: Vår evne til å høre avtar når vi eldes på grunn av degenerasjonen av strukturene i øret.
- Høye lyder: Eksponering for høye lyder under fritidsaktiviteter eller på arbeidsplassen kan skade hørselen.
- Infeksjoner: Noen infeksjoner kan føre til hørselstap. Disse kan omfatte ting som kroniske mellomøreinfeksjoner (otitis media), hjernehinnebetennelse og meslinger.
- Infeksjoner under graviditet: Visse morsinfeksjoner kan føre til hørselstap hos babyer. Disse kan inkludere rubella, cytomegalovirus (CMV) og syfilis.
- Skade: En skade på hodet eller øret, for eksempel et slag eller fall, kan potensielt føre til hørselstap.
- Medisiner: Noen medisiner kan forårsake hørselstap. Eksempler inkluderer noen typer antibiotika, cellegiftmedisiner og diuretika.
- Medfødte avvik: Noen mennesker er født med ører som ikke har dannet seg ordentlig.
- Genetikk: Genetiske faktorer kan disponere noen for å utvikle hørselstap.
- Fysiske faktorer: Å ha en perforert trommehinne eller en opphopning av ørevoks kan gjøre hørselen vanskelig.
Hva er behandlingsalternativene?
Det er viktig å se legen din hvis du har hørselsproblemer som forstyrrer de daglige aktivitetene dine. Legen din kan gjøre enkle tester for å sjekke ørene og hørselen. Hvis de mistenker hørselstap, kan de henvise deg til en spesialist for videre testing.
Personer som er tunghørte kan velge mellom flere forskjellige behandlingsalternativer. Noen alternativer inkluderer:
- Høreapparater: Høreapparater er små enheter som sitter i øret og kommer i en rekke typer og passformer. De hjelper til med å forsterke lyder i omgivelsene dine, slik at du lettere kan høre hva som skjer rundt deg.
- Andre hjelpemidler: Eksempler på hjelpemidler inkluderer teksting på videoer og FM-systemer, som bruker en mikrofon for høyttaleren og en mottaker for lytteren.
- Cochlea-implantater : Et cochlea-implantat kan hjelpe hvis du har mer alvorlig hørselstap. Den konverterer lyder til elektriske signaler. Disse signalene reiser til den akustiske nerven din, og hjernen tolker dem som lyder.
- Kirurgi: Forhold som påvirker strukturen i øret, for eksempel trommehinnen og beinene i mellomøret, kan føre til hørselstap. I denne typen tilfeller kan leger anbefale kirurgi.
- Fjerning av ørevoks : En opphopning av ørevoks kan forårsake midlertidig hørselstap. Legen din kan bruke et lite verktøy eller sugeinnretning for å fjerne ørevoks som er samlet i øret.
Er det måter å forhindre hørselstap?
Det er flere trinn du kan ta for å beskytte hørselen din. For eksempel kan du:
- Skru ned volumet: Unngå å lytte til TV-en eller hodetelefonene dine med høy lydstyrkeinnstilling.
- Ta pauser: Hvis du blir utsatt for høye lyder, kan det å ta jevnlige stille pauser beskytte hørselen din.
- Bruk lydbeskyttelse: Hvis du skal være i et støyende miljø, beskytt hørselen din ved å bruke ørepropper eller støydempende øretelefoner.
- Rengjør forsiktig: Unngå å bruke bomullspinner for å rengjøre ørene, da de kan skyve ørevoks dypere inn i øret og også øke risikoen for en perforert trommehinne.
- Vaksinering: Vaksinasjon kan beskytte mot infeksjoner som kan forårsake hørselstap.
- Bli testet: Hvis du føler at du er utsatt for hørselstap, må du regelmessig høreprøver. På den måten vil du kunne oppdage endringer tidlig.
Ressurser for hørselstap
Hvis du har hørselstap, er det en rekke ressurser du kan finne nyttige. Disse inkluderer følgende:
- Hearing Loss Association of America (HLAA): Denne organisasjonen gir informasjon og støtte til mennesker med hørselstap og tilbyr også ressurser for sine nærmeste.
- Nasjonalt institutt for døvhet og andre kommunikasjonsforstyrrelser (NIDCD): Her kan du finne informasjon om ulike hørsels- og kommunikasjonsforstyrrelser og den pågående forskningen.
- Ava - Tilgjengelig liv 24/7: Denne appen gjør det mulig for døve og de som er tunghørte å følge samtaler i sanntid. Appen transkriberer hva folk sier og presenterer det som tekst på skjermen din.
- Sound Alert: Denne appen lar deg spille inn viktige lyder i hjemmet ditt, for eksempel røykvarsleralarm, dørklokke og ringetone. Du kan deretter motta et varsel på smarttelefonen når disse støyene oppstår.
- Visning av undertekster: Denne appen lar deg laste ned undertekster til din mobile enhet, som du kan synkronisere med det tilsvarende film- eller TV-programmet.
Tips for å kommunisere med noen som er tunghørte
Hvis du har en kjær som er tunghørt, kan du kommunisere på måter som gjør det lettere for dem å forstå deg. Her er noen tips du må huske på:
- Prøv å snakke i et område uten mye bakgrunnsstøy. Hvis du er i en gruppe, må du sørge for at bare en person snakker samtidig.
- Snakk i et naturlig, jevnt tempo og bare litt høyere enn du pleide å gjøre. Unngå å rope.
- Bruk håndbevegelser og ansiktsuttrykk for å gi ledetråder til hva du sier.
- Unngå aktiviteter som kan gjøre leppelesning vanskelig. Disse inkluderer å spise mens du snakker og dekke munnen med hånden.
- Forbli tålmodig og positiv. Ikke vær redd for å gjenta noe eller prøve forskjellige ord hvis de ikke forstår hva du har sagt.
Bunnlinjen
Forskjellen mellom å være tunghørt og å være døv ligger i graden av hørselstap.
Folk bruker vanligvis å være hørselshemmede for å beskrive mild til alvorlig hørselstap. I mellomtiden refererer døvhet til dyp hørselstap. Døve har veldig lite, om noen, hørsel.
Det er mange forskjellige årsaker til hørselstap, inkludert aldring, eksponering for høye lyder og infeksjoner. Noen typer hørselstap kan forebygges, mens andre kan være til stede ved fødselen eller utvikle seg naturlig med alderen.
Hvis du har hørselstap som forstyrrer dagliglivet ditt, må du oppsøke legen din. De kan evaluere tilstanden din og kan henvise deg til en spesialist for videre testing og behandling.
