Oksygenert blod begynner sin bane nedover brystet gjennom thoracororta, et stort blodkar med grener som betjener brystmusklene og lungene. Dette blir abdominal aorta.
Magetortaens største gren, den overordnede mesenteriske arterien, leverer blod til det meste av tynntarmen og første halvdel av tykktarmen. Den underordnede mesenteriske arterien håndterer andre halvdel av tykktarmsens blodforsyning.
I bekkenet gaffler aborinal aorta seg i to grener som kalles vanlige iliac arteries. Disse beveger seg nedover hvert bein, hvor de forgrener seg i indre og ytre iliac arteries. Disse grener videre for å forsyne bena. Den største av disse grenene er lårarteriene.
Parvise grener av abdominal aorta, kalt eggstokkene, leverer blod til reproduktive organer, for eksempel eggstokkene, egglederne og livmoren.
Vener er blodårene som returnerer oksygenutarmet blod tilbake til hjertet for gjenbruk. De følger vanligvis samme vei som arterier. I likhet med arteriene i bekkenet, grener venene seg i bena. Når blodet kommer tilbake til hjertet, strømmer disse grenene - de ytre iliac-venene - inn i den underordnede vena cava, det store karet som går parallelt med abdominal aorta.
Nervene grener seg fra ryggraden. Det er tre typer nerver:
- Autonome nerver: Disse kontrollerer ufrivillige eller delvis frivillige handlinger som hjerterytme.
- Motoriske nerver: Disse signalene musklene til å bevege seg.
- Sensoriske nerver: Denne stafettinformasjonen fra hud og muskler, som varme og smerter.
I bekkenet ender ryggsøylen i korsbenet, fem smeltede ryggmarg som danner baksiden av bekkenet. Bak er det sakral pleksus, en samling av nerver som betjener bekkenområdet, kjønnsorganer, rumpe og deler av ben og føtter.
Den isjiasnerven er den største nerve, og stammer fra den sakrale plexus. Denne store nervefiberen begynner i korsryggen ved ryggsøylen, løper gjennom rumpa (under gluteus maximus-muskelen) og strekker seg ned bak på låret. Det er en isjiasnerv i hvert bein, og hver er omtrent en tomme bred i bekkenet.
