Minne refererer til en prosess der hjernen din tar inn informasjon, lagrer den og henter den senere.
Du har tre slags minne:
- Sansehukommelse. Dette innebærer det du for øyeblikket tar med sansene dine. Det er den korteste typen minne.
- Korttidshukommelse. Korttidsminner har en tendens til å vare i mindre enn et minutt, selv om de noen ganger kan bli langtidsminner.
- Langtidsminne. Langsiktige minner kan vare i dager til år.
Eksplisitt minne er en type langtidsminne som er opptatt av erindring av fakta og hendelser. Du kan også se eksplisitt minne referert til som erklæringsminne.
Eksplisitt minne krever at du bevisst husker informasjon. Tenk deg for eksempel at noen spør deg hva hovedstaden i Frankrike er. For å svare, vil du sannsynligvis få tilgang til minnet ditt for å finne riktig svar: Paris.
Les videre for å lære mer om eksplisitt minne, dets forskjellige typer og hvordan du kan forbedre langtidsminnet.
Er det forskjellige typer eksplisitt minne?
Eksplisitt minne kan videre deles inn i to forskjellige typer: semantisk og episodisk hukommelse.
Semantisk hukommelse innebærer fakta og generell kunnskap. Dette kan variere fra ting som spesifikke vitenskapelige fakta til større, mer abstrakte begreper.
Episodisk minne er opptatt av spesifikke ting eller opplevelser som har skjedd med deg.
Hva er noen eksempler på eksplisitt minne?
Både ditt semantiske og episodiske minne er avgjørende for din daglige funksjon.
For eksempel kan det semantiske minnet hjelpe deg:
- vet at ordet "båt" refererer til en vannscooter i forskjellige størrelser
- husker at Washington, DC, er hovedstaden i USA
- gjenkjenne særtrekkene som klassifiserer et dyr som en hund
Ditt episodiske minne kan derimot hjelpe deg:
- husk turen til London du tok med de to beste vennene dine for et par år siden
- husk en god middag du hadde på din favoritt restaurant
- tenk på konfirmasjonen for videregående skole
Hvordan lages langtidsminner?
Langsiktige minner, inkludert eksplisitte minner, lages i løpet av tre trinn.
Trinn 1: Koding
På dette stadiet tar sansene dine informasjon fra omgivelsene dine og sender den til hjernen din. Derfra kommer informasjonen inn i minnet ditt.
Nivået på prosessering som skjer kan variere fra grunt (med fokus på fysiske funksjoner, farge eller størrelse) til dypt (med fokus på betydningen av elementet eller dets forhold til andre ting).
Trinn 2: Lagring
Når et minne er kodet, er det klart til å lagres i hjernen din. I lagring kan minner opprettholdes i lengre tid.
Et enkelt langtidsminne kan lagres i mange deler av hjernen din. For eksempel blir de visuelle delene av minnet lagret i området av hjernen assosiert med synet.
Trinn 3: Innhenting
Henting er prosessen med å huske informasjon som er kodet og lagret som et minne. Dette skjer som oftest som svar på hentydningskoder, eller ting som får deg til å søke etter et minne.
Hvis noen for eksempel stiller deg et trivia-spørsmål, er det henteki for å søke i minnet ditt etter spesifikk informasjon.
Noen ganger skjer henting uanstrengt. Andre ganger kan det ta litt arbeid.
Hvordan sammenligner eksplisitt minne med implisitt minne?
Det er to typer langtidsminne. I tillegg til eksplisitt minne, er det også implisitt minne.
Implisitt minne, noen ganger kalt ikke-deklarativt minne, involverer måten opplevelser påvirker vår atferd. I motsetning til eksplisitt minne, som krever en bevisst innsats for å huske informasjon, fungerer implisitt minne ubevisst.
Et godt eksempel på implisitt minne er bilkjøring, noe du bare gjør. Selv om du kan lære noen hva de trenger å gjøre for å kjøre bil, kan du ikke lære dem nøyaktig hvor mye press de skal bruke på gassen eller bremsepedalen.
Kan du forbedre langtidsminnet ditt?
Vil du finjustere minnet slik at det blir mest mulig effektivt? Følgende tips kan hjelpe til med å øke langtidsminnet og forhindre hukommelsestap:
- Få god søvn. Søvn er viktig for å konsolidere minnene dine, slik at du kan huske dem senere. Hvis du prøver å forplikte deg noe til langtidsminnet ditt, kan du prøve å huske det rett før du sovner.
- Unngå multitasking. Multitasking deler naturlig oppmerksomheten din. Det kan forstyrre minnekodingsprosessen.
- Forbli aktiv. Trening øker blodstrømmen til kroppen din, inkludert hjernen din. Sikt på å få rundt 150 minutter aerob trening hver uke. Høres skremmende ut? Bygg en rask spasertur, selv i bare 15 minutter, inn i din daglige rutine.
- Gi hjernen din også en trening. Akkurat som fysisk trening, kan mental trening bidra til å holde hjernen din i god form. Gjør ting som får deg til å tenke, for eksempel kryssord eller lære en ny ferdighet.
- Opprettholde et sunt kosthold. Fokuser på hjerne-nærende mat, inkludert mørke, bladgrønne grønnsaker og fet fisk.
- Hold deg organisert. Skriv ned dine egne oppgavelister, eller hold avtaler oppført i en notisbok. Hvis du prøver å lære noe nytt, skriv ned dine egne sammendrag eller konturer. Dette hjelper deg aktivt å delta i læring.
Bunnlinjen
Eksplisitt minne er en type langtidsminne som sentrerer seg om å huske fakta og hendelser. Du må bevisst gjøre en innsats for å huske ting fra eksplisitte minne.
