Korsryggen er de største bevegelige beinene i ryggraden. Deres store størrelse og beinstyrke er nødvendig fordi disse ryggvirvlene støtter mer vekt enn de to øverste delene av ryggraden. Mens muskler og annet vev hjelper, gir den nederste delen av ryggsøylen - kjent som korsryggen - støtte når du bøyer, vrir og forlenger overkroppen.
I tillegg til å gi postural struktur og lette bevegelse, gir ryggsøylen beskyttelse for ryggmargen, et langt rør med nervevev koblet til hjernen. Grener av ryggmargen spres til alle regioner i kroppen for å kommunisere informasjon til og fra hjernen.
Korsryggen består av fem ryggvirvler hos de fleste (et lite mindretall har seks), og dette er de største ryggvirvlene i ryggraden fordi de bærer mest vekt.
Ryggvirvlene i korsryggen er nummerert L1 til L5; “L” står for “korsrygg.” De er:
- L1: Denne ryggvirvelen begynner lumbalryggen etter at thorax ryggraden er slutt.
- L2 - L4: Disse ryggvirvlene er midten av korsryggen.
- L5: Dette er den siste ryggvirvelen i korsryggen og kobles til korsbenet.
En gummiaktig pute mellom hver ryggvirvel beskytter dem mot å slipe mot hverandre og skaper et lite ledd som gjør bevegelse mulig. Disse kollene kalles mellomvirvelskiver, og absorberer støt og fordeler trykk på hver ryggvirvel. Disse platene kan bli skadet, enten de er skadet eller forverres, og dette fører ofte til langvarige smerter.
Under de fem lumbale ryggvirvlene ligger korsbenet. Den består av fem ryggvirvler som smelter sammen når du modnes for å skape et enestående trekantformet bein. Sakrummet er kilt inn i rommet bak i bekkenet på hoftene.
Den halebenet er siste del av korsryggen, samt ryggsøylen. Bedre kjent som halebeinet, er den sammensatt av tre til fem sammensmeltede ryggvirvler. Det regnes som en vestigial hale, eller en som mistet sin funksjon etter hvert som mennesker utviklet seg. Koksyksen fungerer som et anker for flere sener og leddbånd, og fungerer som et stabiliserende stativ når du sitter.
