Oversikt
Metamfetamin er et vanedannende medikament som gir energigivende (stimulerende) effekter. Det finnes i pilleform eller som et hvitfarget pulver. Som et pulver kan det snørkes eller løses i vann og injiseres.
Krystallmetamfetamin er vanligvis lyseblå i fargen. Det ser ut som fragmenter av glass eller steiner. Det røykes ved hjelp av et rør.
Meth produserer en intens høy som kommer på og falmer raskt. Å komme ned kan forårsake vanskelige emosjonelle og fysiske symptomer, som depresjon og søvnløshet. Som et resultat følger metavhengighet ofte et mønster av bingeing på stoffet i flere dager av gangen, etterfulgt av et brak.
Les videre for å finne ut mer.
Hva er bivirkningene ved bruk?
Meth er veldig potent, selv i små mengder. Effektene ligner på effekten av andre sentralstimulerende stoffer, som kokain og hastighet. Bivirkninger inkluderer:
Humør:
- føler meg begeistret
- føler deg trygg og myndig
- eufori
- sløvede eller "avstumpede" følelser
- økt seksuell opphisselse
- opphisselse
Atferd:
- talkativeness
- økt omgjengelighet
- økt aggresjon
- bisarr oppførsel
- mangel på sosial bevissthet
Fysisk:
- økt våkenhet og våkenhet
- økt blodtrykk
- økt kroppstemperatur (hypertermi)
- økt pust
- mangel på matlyst
- racing eller på annen måte uregelmessig hjerterytme
- økt fysisk aktivitet og fikling
Psykologisk:
- mangel på hemninger
- forvirring
- vrangforestillinger
- hallusinasjoner
- paranoia
Er avhengighet det samme som avhengighet?
Avhengighet og avhengighet er ikke det samme.
Avhengighet refererer til en fysisk tilstand der kroppen din er avhengig av stoffet. Med medikamentell avhengighet trenger du mer og mer av stoffet for å oppnå samme effekt (toleranse). Du opplever mentale og fysiske effekter (abstinens) hvis du slutter å ta stoffet.
Når du har en avhengighet, kan du ikke slutte å bruke et medikament, uavhengig av noen negative konsekvenser. Avhengighet kan oppstå med eller uten fysisk avhengighet av stoffet. Imidlertid er fysisk avhengighet et vanlig trekk ved avhengighet.
Hvordan ser avhengighet ut?
Tegnene på avhengighet kan variere avhengig av hvilket stoff som brukes. Det er imidlertid generelle advarselstegn for avhengighet, uavhengig av stoffet. Tegn du har en avhengighet kan omfatte følgende:
- Du bruker eller vil bruke stoffet med jevne mellomrom.
- Det er en trang til å bruke som er så overveldende at det er vanskelig å tenke på noe annet.
- Du må bruke mer av stoffet for å oppnå samme effekt (toleranse).
- Du tar mer av stoffet eller tar det i en lengre periode enn beregnet.
- Du beholder alltid en tilførsel av stoffet.
- Du bruker penger på stoffet, selv når penger er et spørsmål.
- Det brukes mye tid på å skaffe stoffet, bruke det og utvinne effekten.
- Du utvikler risikofylt atferd for å få stoffet, for eksempel stjeling eller vold.
- Du driver med risikofylt oppførsel mens du er påvirket av stoffet, for eksempel å kjøre bil eller ha ubeskyttet sex.
- Du bruker stoffet til tross for risikoen det utgjør eller problemene det forårsaker.
- Du prøver og klarer ikke å slutte å bruke stoffet.
- Du opplever symptomer på abstinens når du slutter å bruke stoffet.
Hvordan gjenkjenne avhengighet hos andre
Din kjære kan prøve å skjule sin avhengighet for deg. Du lurer kanskje på om det er stoffbruk eller noe annet, for eksempel stressende jobb eller tid i livet deres.
Følgende kan være tegn på avhengighet:
- Endringer i humør. Din kjære opplever drastiske humørsvingninger eller depresjon.
- Endringer i oppførsel. De kan utvikle hemmelighold, paranoia eller aggressiv atferd.
- Fysiske forandringer. Din kjære kan ha røde øyne, gått ned eller gått opp i vekt, eller utviklet dårlige hygienevaner.
- Helseproblemer. De sover kanskje for mye eller ikke nok, har mangel på energi og kroniske sykdommer relatert til medisinbruk.
- Sosial tilbaketrekning. Din kjære kan isolere seg, få forholdsproblemer eller utvikle nye vennskap med mennesker som bruker rusmidler.
- Dårlige karakterer eller arbeidsprestasjoner. De kan ha mangel på interesse for skole eller jobb. De kan oppleve tap av arbeid eller få dårlige resultater eller rapporteringskort.
- Penger eller juridiske problemer. Din kjære kan be om penger uten en logisk forklaring eller stjele penger fra venner eller familie. De kan komme i juridiske problemer.
Hva du skal gjøre hvis du tror en kjær har en avhengighet
Det første trinnet er å gjenkjenne eventuelle feiloppfatninger du måtte ha om stoffbruk og avhengighet. Det er viktig å huske at pågående medikamentbruk endrer hjernens struktur og kjemi. Dette gjør det mer og mer vanskelig å bare slutte å ta stoffet.
Lær mer om risikoen og bivirkningene av rusforstyrrelser, inkludert tegn på rus eller overdosering. Se på behandlingsalternativer som kan foreslås for din kjære.
Du bør tenke nøye gjennom den beste måten å dele bekymringene dine på. Hvis du vurderer å iscenesette et tiltak, må du huske at det ikke vil garantere et positivt resultat.
Selv om et inngrep kan motivere din kjære til å søke behandling for en avhengighet, kan det også ha motsatt effekt. Inngrep i konfrontasjonsstil kan noen ganger føre til skam, sinne eller sosial tilbaketrekning. I noen tilfeller er en ikke-truende samtale et bedre alternativ.
Forsikre deg om at du er forberedt på alle mulige utfall. Din kjære kan nekte å ha et problem i det hele tatt eller nekter å søke hjelp. Hvis det skjer, kan du vurdere å oppsøke flere ressurser eller finne en støttegruppe for familiemedlemmer eller venner av mennesker som lever med avhengighet.
Hvor du skal begynne hvis du eller din kjære ønsker hjelp
Å be om hjelp kan være et viktig første skritt. Hvis du - eller din kjære - er klar til å få behandling, kan du synes det er nyttig å ta en støttende venn eller familiemedlem inn i brettet. De kan hjelpe deg med å starte veien til bedring.
Mange begynner med å avtale lege. Legen din kan vurdere din generelle helse ved å utføre en fysisk undersøkelse. De kan også henvise deg til et behandlingssenter og svare på spørsmål du måtte ha.
Hvordan finne et behandlingssenter
Snakk med lege eller annen medisinsk fagperson for en anbefaling. Du kan også søke etter et behandlingssenter i nærheten av der du bor. Prøv lokaliseringen av atferdsmessige helsebehandlingstjenester. Det er et gratis online verktøy som tilbys av Substance Abuse and Mental Health Services Administration.
Hva du kan forvente av detox
Pågående metodbruk kan føre til milde til alvorlige abstinenssymptomer når du slutter å ta stoffet.
Meth abstinenssymptomer kan omfatte:
- angst
- cravings
- røde, kløende øyne
- redusert seksuell nytelse
- deprimert humør
- problemer med å sove
- økt appetitt
- mangel på energi og tretthet
- mangel på motivasjon
- paranoia
- psykose
Forskning har vist at tilbaketrekking av metamfetamin følger et forutsigbart mønster. Symptomene vises først innen 24 timer etter siste dose. Disse symptomene topper seg etter 7 til 10 dager med avholdenhet. De forsvinner deretter innen 14 til 20 dager etter avholdenhet.
Avgiftning (detox) er en prosess som tar sikte på å hjelpe deg med å slutte å ta metamfetamin så trygt og så raskt som mulig. Detox kan også bidra til å lette abstinenssymptomer.
Før du begynner med detox, vil du gjennomgå en innledende vurdering og screeningstester for andre medisinske tilstander. Legen din vil bruke denne informasjonen for å redusere risikoen for medikamentinteraksjoner eller andre komplikasjoner under detox.
Når medisinen er fullstendig utenfor systemet ditt, vil legen din hjelpe deg med å forberede deg til behandling.
Hva du kan forvente av behandlingen
Behandlingen begynner når detox avsluttes. Målet med behandlingen er å hjelpe deg å leve et sunt liv uten å bruke meth. Behandling kan også adressere andre underliggende tilstander, for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller angst.
Det er flere behandlingsalternativer tilgjengelig for metavhengighet. Noen ganger brukes mer enn en samtidig. Behandlingsplanen din kan omfatte ett eller flere av følgende:
Terapi
Atferdsterapi regnes som den mest effektive behandlingen som er tilgjengelig for metavhengighet. Det er to hovedtyper: kognitiv atferdsterapi (CBT) og beredskapshåndtering (CM) intervensjoner.
CBT adresserer læringsprosessene som ligger til grunn for rusavhengighet og annen skadelig atferd. Det innebærer å samarbeide med en terapeut for å utvikle et sett med sunne mestringsstrategier. Studier har funnet at CBT er effektiv til å redusere metabruk, selv etter bare noen få økter.
CM-intervensjoner for metavhengighet gir typisk insentiver for fortsatt avholdenhet. Du kan motta en kupong eller annen belønning i bytte mot medikamentfrie urinprøver. Kupongens pengeverdi øker jo lenger du går uten å bruke meth.
Selv om forskning viser at CM-intervensjoner reduserer bruk, er det ikke klart om dette fortsetter når behandlingen er avsluttet.
Andre vanlige atferdsterapier inkluderer:
- individuell rådgivning
- familierådgivning
- familieopplæring
- 12-trinns programmer
- støttegrupper
- stofftesting
medisinering
Det er noen lovende medisinske behandlinger for metavhengighet for tiden.
I henhold til bevis fra tidlige kliniske studier, kan anti-metamfetamin monoklonale antistoffer redusere og redusere effekten av meth i hjernen.
Et annet medisin mot metavhengighet, ibudilast, kan redusere noen av de behagelige effektene av meth.
Naltrexone kan også være nyttig i behandling av metavhengighet. Dette stoffet brukes til å behandle lidelse i alkoholbruk. En dobbeltblind, placebokontrollert studie publisert i Neuropsychopharmacology fant at naltrexon reduserer meth-begjær og endrer tidligere meth-brukers svar på stoffet.
Hva er utsiktene?
Meth avhengighet er en behandelig tilstand. Selv om behandlingsresultatene er sammenlignbare med andre kroniske tilstander, er utvinning en pågående prosess som kan ta tid.
Unn deg selv med vennlighet og tålmodighet. Ikke vær redd for å nå ut for hjelp hvis du trenger det. Legen din kan hjelpe deg med å finne støtteressurser i ditt område.
Slik reduserer du risikoen for tilbakefall
Tilbakefall er en vanlig del av utvinningsprosessen. Å trene tilbakefallforebygging og styringsteknikker kan bidra til å forbedre sjansene dine for bedring på lang sikt.
Følgende kan hjelpe deg med å redusere risikoen for tilbakefall over tid:
- Unngå mennesker og steder som får deg til å begjære deg.
- Bygg et støttenettverk. Dette kan inkludere tilbydere av venner, familie og helsetjenester.
- Delta i meningsfulle aktiviteter eller arbeid.
- Vedta en sunn livsstil som inkluderer trening, et balansert kosthold og vanlig søvn.
- Ta vare på deg selv først, spesielt når det gjelder din mentale helse.
- Forandre tankegangen din.
- Utvikle et positivt selvbilde.
- Plan for fremtiden.
Avhengig av din unike situasjon, kan redusere risikoen for tilbakefall også inkludere:
- behandling for andre helsemessige forhold
- å se din terapeut regelmessig
- ta i bruk mindfulness teknikker, for eksempel meditasjon
