Ved første øyekast er den nyeste globale statistikken over HIV oppmuntrende. I følge UNAIDS får mer enn 21 millioner mennesker antiretroviral terapi mot HIV, den mest effektive behandlingen som er tilgjengelig. Og antall aids-relaterte dødsfall er nå mindre enn en million per år - det laveste det har vært siden starten av det 21. århundre.
Dessuten har mange land rundt om i verden forpliktet seg til å oppnå "90-90-90" -mål innen 2020. Det betyr å sette målet for 90 prosent av HIV-positive mennesker å kjenne sin status, 90 prosent av folk som vet statusen deres for å motta behandling, og 90 prosent av mennesker som mottar behandling for å ha en uoppdagelig virusbelastning.
Men til tross for denne lovende utviklingen, øker fortsatt antallet nye hivdiagnoser blant visse populasjoner. Dette gjelder spesielt menn som har sex med menn (MSM), hvis risiko for smitte av HIV er svimlende 27 ganger høyere enn andre demografier.
Det er viktig å spørre hvorfor MSM fortsatt har en mye høyere risiko for HIV-diagnose, sammenlignet med andre grupper. Hvorfor er det fremdeles etter så mye tid og fremgang? Og, enda viktigere, hva kan gjøres for å beskytte mennene som er mest utsatt?
Regional statistikk
Mens risikoen for HIV-infeksjon er høyere for MSM over hele verden, varierer frekvensen av nye tilfeller etter region. UNAIDS samlet inn data og ga ut en omtrentlig global oppdeling av nye HIV-diagnoser for 2017. I følge denne forskningen representerer nye HIV-tilfeller blant MSM omtrent:
- 57 prosent av alle nye tilfeller i Nord-Amerika, Sentral-Europa og Vest-Europa
- 41 prosent av alle nye saker i Latin-Amerika
- 25 prosent av alle nye tilfeller i Asia, Stillehavet og Karibien
- 20 prosent av alle nye tilfeller i Øst-Europa, Sentral-Asia, Midt-Østen og Nord-Afrika
- 12 prosent av alle nye saker i Vest- og Sentral-Afrika
Selv om det er en viss regional variasjon, er dette ikke en isolert trend. I de fleste deler av verden har MSM større risiko for HIV-diagnose sammenlignet med andre grupper.
Regionale og universelle utfordringer
Enkelte verdensregioner har sine egne unike hindringer når det gjelder å forhindre nye HIV-overføringer.
For eksempel blir sex mellom menn kriminalisert i mange land - og spesielt i Afrika og Midtøsten. Dette presser MSM til å skjule sin seksuelle praksis og for å unngå å søke lege om HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer. Det kan også gjøre det mer utfordrende for helsepersonell og fortalergrupper å tilby seksuell helseinformasjon til MSM om hvordan de kan redusere risikoen for HIV-overføring.
Over hele verden - også i land hvor praksis av samme kjønn, forhold og ekteskap er lovlig - er diskriminering og homofobi fortsatt. I ulik grad kan dette påvirke MSMs evne og vilje til å få tilgang til helsetjenester og informasjon av høy kvalitet. Stigmaet som kan følge med en HIV-diagnose har også innvirkning.
Tilgjengeligheten av HIV-testing varierer over hele verden. Hvis MSM frykter helsepersonellers potensielle skjønn, kan det være mindre sannsynlig at de blir testet.
Når folk ikke blir testet for HIV, kan de ikke finne ut om de har viruset. På sin side får de ikke tilgang til behandling og antiretroviral terapi. Det er også mer sannsynlig at de overfører viruset til andre.
Basert på data fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er omtrent 1 av 6 MSM i USA som har HIV, uvitende om at de lever med viruset. I noen land er situasjonen verre. For eksempel, i Kenya, Malawi og Sør-Afrika, vet omtrent en av tre MSM med HIV ikke at de har det.
Enkelte biologiske faktorer kan også gi MSM større risiko for HIV. De fleste MSM får viruset fra å ha analsex uten kondom. Kondomfri analsex har en høyere risiko for HIV-overføring enn noen annen seksuell praksis, for eksempel oralsex.
Kondomer hjelper til med å forhindre HIV-overføring, men frekvensen av bruk av kondom blant MSM varierer over hele verden. Mangel på seksualundervisning, manglende tilgang til kondomer og kulturelle normer rundt kondomer er sentrale spørsmål som påvirker bruksgraden. I land hvor kondombruken er lav, har MSM større risiko for å kontakte andre seksuelt overførbare sykdommer, inkludert syfilis, gonoré og klamydia - i tillegg til HIV.
Antiretrovirale behandlinger reduserer også risikoen for HIV-overføring betydelig. Disse inkluderer pre-eksponering profylakse (PrEP) og post-eksponering profylakse (PEP) medisiner. Selv med eksponering for viruset, for eksempel gjennom kondomfri sex, er PrEP og PEP svært effektive til å forhindre overføring. Men rundt om i verden kan menneskene som er mest utsatt for HIV, ha vanskeligheter med å skaffe disse medisinene, enten det skyldes mangel på tilgang eller mangel på informasjon.
Handlingsrike løsninger
Å overvinne disse utfordringene kan virke skremmende, men det er mulig. Overalt i verden vokser bevis for at visse tilnærminger kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder å redusere frekvensen av nye HIV-diagnoser.
Et av de viktigste trinnene for å redusere nye tilfeller i MSM er at landene skal levere antiretrovirale terapier som PrEP i stor skala. Utbredte PrEP-programmer pågår i en rekke land, inkludert Australia, Brasil, Kenya, Sør-Afrika, USA og Zimbabwe.
Så langt har resultatene vært lovende. I en region i Australia var for eksempel den raske introduksjonen av PrEP knyttet til 35 prosent nedgang i nye HIV-diagnoser. Når PReP blir gjort allment tilgjengelig, er reklamekampanjer og lokale initiativer nøkkelen til å utdanne publikum om medisineringens tilgjengelighet og effektivitet.
Et skifte mot samfunnsbasert omsorg er en annen viktig strategi for å redusere nye hiv-tilfeller. Oppsøkende programmer som er bemannet med helsepersonell i samfunnet, kan øke sannsynligheten for at mennesker med HIV holder seg til behandlingsplanen sin.
Teknologi tilbyr også nye løsninger. I Kina har en dateringsapp for smarttelefon kalt Blued utviklet et system for å koble sine 40 millioner brukere til det nærmeste HIV-teststedet. Dette gjør det enkelt for folk å bestille time. Data fra 2016 antyder at klinikker som ble promotert i appen, økte med 78 prosent i antall testede personer.
Å avkriminalisere praksis og forhold til samme kjønn, samtidig som de tar opp stigma og diskriminering, utgjør en stor forskjell. UNAIDS bemerker at dette oppfordrer mennesker med HIV til å melde seg inn i helseprogrammer og følge en behandlingsplan.
Endelig rapporterer UNAIDS at det er avgjørende for myndighetene å tilby rimelig helsetjenester og eliminere brukeravgifter for helsetjenester. Dette gjør ikke bare antiretroviral terapi mer tilgjengelig, men reduserer også de økonomiske belastningene forbundet med HIV.
Takeaway: Ser på det store bildet
Frekvensen av nye HIV-infeksjoner blant menn som har sex med menn har økt over hele verden, men målet om å oppnå 90-90-90 mål innen 2020 glemmes ikke. For å komme dit - eller i det minste for å komme nærmere - samarbeid mellom enkeltsamfunn og nasjonale helsevesen er avgjørende. HIV-testing og antiretroviral terapi må være tilgjengelig for folk som er mest utsatt for viruset.
Politiske ledere, samfunnsledere og næringslivsledere over hele verden må styrke opp og jobbe mot økonomiske investeringer og politiske endringer som er nødvendige for å sikre at fremgangen skjer. For å stoppe trusselen om HIV og AIDS for MSM, og alle mennesker, må vi samle sammen - ikke bare lokalt, men også på globalt nivå.
