Oversikt
Sensorisk overbelastning skjer når du får mer innspill fra de fem sansene enn hjernen din kan sortere gjennom og prosessere. Flere samtaler som foregår i ett rom, blinkende taklys eller et høyt parti, kan alle gi symptomene på sensorisk overbelastning.
Hvem som helst kan oppleve sensorisk overbelastning, og triggere er forskjellige for forskjellige mennesker. Sensorisk overbelastning er assosiert med flere andre helsemessige forhold, inkludert autisme, sensorisk prosessforstyrrelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og fibromyalgi.
Symptomer på sensorisk overbelastning
Symptomer på sensorisk overbelastning varierer fra tilfelle til. Noen vanlige symptomer inkluderer:
- fokuseringsvansker på grunn av konkurrerende sensoriske innspill
- ekstrem irritabilitet
- rastløshet og ubehag
- trang til å dekke ørene eller beskytte øynene dine fra sensoriske innspill
- føler deg altfor spent eller "avvikles"
- stress, frykt eller angst for omgivelsene dine
- høyere nivåer enn vanlig av følsomhet for teksturer, tekstiler, kleskoder eller andre ting som kan gni mot huden
Hva forårsaker sensorisk overbelastning?
Hjernen din fungerer som et vakkert, komplisert datasystem. Sansene dine videresender informasjon fra omgivelsene dine, og hjernen din tolker informasjonen og forteller deg hvordan du skal reagere.
Men når det er konkurrerende sensorisk informasjon, kan ikke hjernen din tolke alt på samme tid. For noen mennesker føles dette som å sitte "fast"; hjernen din kan ikke prioritere hvilken sensorisk informasjon den trenger å fokusere på.
Hjernen din sender deretter kroppen din beskjeden om at du trenger å komme vekk fra noe av sanseinnspillet du opplever. Hjernen din føles fanget av alle innspillene den får, og kroppen din begynner å få panikk i en kjedereaksjon.
Forhold assosiert med sensorisk overbelastning
Hvem som helst kan oppleve sensorisk overbelastning. Sensorisk overbelastning er også et vanlig symptom på visse helsemessige forhold.
Vitenskapelig forskning og førstehåndsregnskap forteller oss at personer med autisme opplever sensorisk informasjon på en annen måte. Autisme er assosiert med overfølsomhet for sensoriske innspill, noe som gjør sensorisk overbelastning mer sannsynlig.
Med ADHD, konkurrerer sensorisk informasjon om hjernens oppmerksomhet. Dette kan bidra til symptomer på sensorisk overbelastning.
Psykiske helsetilstander som generalisert angstlidelse og PTSD kan også utløse sensorisk overbelastning. Anticipasjon, tretthet og stress kan alle bidra til en sensorisk overbelastningsopplevelse, noe som får sansene til å føle seg økt under panikkanfall og PTSD-episoder.
Fibromyalgi er relatert til unormal sensorisk prosessering. Forskere jobber fortsatt med å forstå hvordan dette forholder seg til fibromyalgismerter. Hyppig sensorisk overbelastning kan være et symptom på fibromyalgi.
Noen mennesker som har multippel sklerose (MS) rapporterer at de opplever sensorisk overbelastning som et symptom på tilstanden.
Siden MS er en tilstand som har å gjøre med nerveimpulser, er det fornuftig at for mye stimulering fra sansene dine kan utløse sensorisk overbelastning, spesielt når du får en oppblussing av MS-symptomer. Lær mer om å takle sensorisk overbelastning når du har MS.
Andre forhold relatert til sensorisk overbelastning inkluderer:
- sensorisk prosesseringsforstyrrelse
- kronisk utmattelsessyndrom
- Tourettes syndrom
Sensorisk overbelastning hos barn
Sensorisk overbelastning hos barn kan være en utfordring å gjenkjenne, behandle og takle. Hvis du er klar over en medisinsk tilstand som presenterer sensorisk overbelastning som et symptom, er du kanskje allerede kjent med de sterke reaksjonene som sensorisk overbelastning kan forårsake.
En studie fra 2004 estimerte at over 5 prosent av barnehagene i USA oppfyller kriteriene for sensoriske prosessforhold.
Men et barn som opplever sensorisk overbelastning har ikke nødvendigvis en beslektet tilstand. Barnas hjerner utvikler og lærer fortsatt å sortere gjennom forskjellige typer stimulering. Det betyr at barn er mer sannsynlig enn voksne å oppleve sensorisk overbelastning.
Å lære å kjenne igjen tegnene på sensorisk overbelastning tidlig, kan hjelpe deg med å håndtere barnets reaksjoner. Hvis barnet ditt gråter ukontrollert når ansiktet blir vått, reagerer intenst på høye lyder, eller blir engstelig før det går inn på en gruppe samling, kan barnet ditt oppleve sensorisk overbelastning.
Når du har lært deg å kjenne igjen barnets triggere, kan du sakte lære dem å gjenkjenne sensorisk overbelastning.
Å gi barnet ditt språk for å forklare hva som skjer og fortelle dem at måten de føler på er normal, gyldig og midlertidig, kan hjelpe dem til å takle det. Det kan hende du finner ut at visse situasjoner som utløser barnet ditt, er enklest å unngå helt.
Sansemessige problemer kan by på viktige utfordringer for barn på skolen, der unge studenter må forhandle om et livlig sansemiljø. Barn som opplever sensorisk overbelastning kan kanskje samarbeide med en ergoterapeut eller annen spesialist for å tilpasse seg skolemiljøet.
Hyppige sensoriske overbelastningssymptomer kan indikere at barnet ditt hadde en sensorisk prosesseringstilstand. Begrenset uttrykk for følelser, mangel på øyekontakt, problemer med å konsentrere seg selv i stille eller dempede miljøer og forsinket taleutvikling er alle tidlige tegn på disse forholdene.
Snakk med legen din om eventuelle bekymringer du har om barnets læring og utvikling.
Det er ressurser tilgjengelig for å hjelpe barn og foreldre som er svært følsomme for stimulering. Nasjonalt autismesenter, ADHD ressurssenter og STAR Institute for Sensory Processing Disorder har alle ressurssider med nyttige tips, suksesshistorier og samfunnskataloger som du kan bruke til å finne støtte.
Barnets barnelege kan også ha råd for hvordan du kan hjelpe.
Hvordan takle sensorisk overbelastning
Hvis du vet at sansene dine blir overveldet og utløser sensorisk overbelastning, kan du takle tilstanden ved å gjenkjenne triggerne dine. Det kan ta litt tid, men arbeid for å forstå hva sensoriske overbelastningsopplevelser har til felles.
Noen mennesker blir mer utløst av støy, mens andre blir utløst av pulserende lys og store folkemengder.
Du kan prøve å unngå triggere av sensorisk overbelastning når du vet hva som forårsaker det for deg. Det kan også være lurt å gjøre de samme aktivitetene og delta på de samme arrangementene som du ville gjort hvis du ikke hadde denne tilstanden.
Du kan være proaktiv når det gjelder sensorisk overbelastning ved å tenke kreativt på hvordan du kan redusere sensoriske innspill når du er i utløsende situasjoner.
Å be om at lysene eller musikken skal skrues ned og lukke dører for å begrense støyforurensning når du skal inn på en sosial samling er forebyggende skritt du kan ta før sensorisk overbelastning setter inn. Andre tips inkluderer følgende:
- Ta en liste til butikken for å fokusere på oppgaven. Dette kan bidra til å forhindre at du blir overveldet av alternativene, duftene og lydene når du handler.
- Hold samtaler i hjørnene av rommet eller i separate rom når du er på en stor samling.
- Ha en plan med deg når du kommer inn i et sterkt stimulerende miljø. Skriv ned utløserne og identifiser trygge områder i forkant, og del planen med noen du stoler på. Dette kan bidra til å redusere angst over sensorisk overbelastning.
- Planlegg å forlate hendelser tidlig slik at du føler at du har en flukt.
- Få god hvile og drikke mye vann. Dette hjelper hjernen din til å fungere på optimale nivåer.
Eksempler på scenarier
Selv om sensoriske overbelastningsutløsere er forskjellige for alle, er her noen vanlige scenarier der sensorisk overbelastning skjer:
En høytidssamling etter arbeid
På en samling kolleger kan du være begeistret for å omgås mennesker du er vant til å se i et arbeidsmiljø. Men du kan også føle deg selvbevisst og usikker på deg selv.
Feiringer og fester har en tendens til å ha høy musikk og finner sted om natten. Så i tillegg til å føle deg engstelig, prøver du nå å høre folk snakke gjennom musikken, og du er sliten etter en lang dag til å begynne med.
Tilsett alkohol i blandingen, og du føler deg kanskje litt dehydrert. Når festen virkelig sparker inn for å slå på, slår en kollega på et strobelys og prøver å starte et improvisert dansefest. Strobe-lyset er det siste strået - du føler deg fanget og at du trenger å forlate festen umiddelbart.
Mens det var strobelyset som utløste symptomene dine, er det i dette scenariet kombinasjonen av faktorer som virkelig får sensorisk overbelastning til å sette inn.
Ved bassenget med dine små barn
Din sønn eller datter gleder seg til å vise frem de nyinnlærte svømmeferdighetene ved fellesskapet. Men når du ankommer, er det så mye lyd fra andre barn som leker at du merker at barnet ditt blir nølende.
Alle som samles rundt bassenget ser ut til å ha et høyt knirkende leketøy i bassenget eller knasker et høyt mellommåltid. Når barnet ditt dypper føttene i vannet, begynner de å få et emosjonelt utbrudd - løpe ut av vannet og nekter å prøve igjen.
Mens vannet var triggerfaktoren i dette scenariet, var det de andre miljøstimulerende stoffene som forårsaket sensorisk overbelastning.
Behandling for sensorisk overbelastning
Det er foreløpig ikke mange behandlingsalternativer for sensorisk overbelastning. De fleste "behandlinger" koker ned for å unngå trigger-situasjoner og holde kroppen din så uthvilt og godt fuktig som mulig.
Ergoterapi og matingsterapi kan hjelpe barn med å håndtere stimulering og triggere. En terapimetode kalt sensorisk integrasjon har funnet støtte blant forskere og terapeuter, selv om forskere fortsatt jobber for å forstå hvordan sensorisk integrasjon hjelper hjernen.
Behandling av relaterte forhold kan forbedre sensoriske overbelastningssymptomer. Medisinen aripiprazol (Abilify) har vist seg å forbedre sensorisk prosessering hos mennesker med autisme, for eksempel.
Takeaway
Sensorisk overbelastning kan føles overveldende, men å identifisere mestringsmekanismer som fungerer for deg vil sette deg tilbake i kontroll. Når du opplever sensorisk overbelastning, er det ingenting galt i å fjerne deg selv fra situasjonen for å redusere stimuleringen hjernen din har å gjøre med.
Hvis barnet ditt opplever sensorisk overbelastning, kan du prøve å gi dem ord de kan bruke for å forklare hvordan de føler det. Hvis det ofte skjer med deg eller barnet ditt, snakk med legen din om mulige relaterte forhold.
